I år markerer Norsk Ballettinstitutt sitt 30-årsjubileum. I den anledning har vi sett tilbake på reisen og snakket med vår grunnlegger og eier, Kjerstin Kartrud. Med en bakgrunn som danser ved Den Norske Nasjonalballetten, tok hun med seg sin erfaring videre for å bygge opp det som i dag er NBI.
Det hele startet med en erkjennelse som skulle forme veien videre:
«Jeg fikk en tanke om at jeg ikke kunne sitte med all erfaringen min og bare overlate det til neste generasjon å finne ut av selv. Jeg måtte gi det videre. Når jeg først gikk i gang med undervisning, tok det ikke lang tid før Toril Frostad ba meg om å overta deler av hennes danseskole, og det er slik NBI startet.»
Fra profesjonell danser til pedagog
Kjerstins reise startet tidlig. Allerede som 11-åring begynte hun med ballett, og kort tid etter trente hun daglig i Zürich. Som 16-åring kom hun inn på en profesjonell ballettskole i Tyskland, før hun som 19-åring startet en 22 år lang karriere ved Nasjonalballetten.
Overgangen til å undervise var større enn hun hadde sett for seg:
«Jeg husker at jeg var veldig nervøs da jeg skulle undervise min første klasse. Det var en ny rolle for meg.»
Og det viste seg raskt at det ikke bare handlet om å kunne faget:
«Den største utfordringen var å klare å lære bort teknikk på en korrekt måte, uten at det ble dødskjedelig for barna. Det krevde en annen tilnærming.»
Å finne sin metode
For å utvikle seg videre som pedagog oppsøkte hun internasjonale miljøer, blant annet gjennom sommerkurs i Cannes.
«Der fikk jeg både ny kunnskap og nye perspektiver, og jeg kunne ta det med meg hjem og se hvordan både jeg og elevene utviklet oss, samtidig som vi hadde det morsomt.»
Gradvis fant hun balansen mellom faglig kvalitet og formidling.
Mer enn bare dans
Selv om teknikk alltid har vært en viktig del av undervisningen, har målet vært større enn som så:
«For meg har det alltid handlet om å kombinere danseglede med god teknikk, slik at alle elevene opplever mestring.»
Gjennom årene har hun sett hvordan dansen gir elevene langt mer enn ferdigheter i studio:
«Jeg håper de sitter igjen med danseglede, vennskap, disiplin, fokus og selvtillit. Kvaliteter de tar med seg videre i livet.»
Øyeblikkene som betyr mest
På spørsmål om hva som har gjort sterkest inntrykk gjennom årene, trekker Kjerstin frem de små, men viktige øyeblikkene i elevenes utvikling:
«Et utrolig sterkt øyeblikk var da den mest sjenerte eleven jeg noensinne har møtt stod på scenen, og snakket til publikum med åpent blikk og full av selvtillit, Det må ha vært det største blant alle flotte øyeblikk og sier mye om hva dans kan gjøre.»
Slike erfaringer er også noe av det som har preget arbeidet ved skolen gjennom alle år. Nemlig å få være vitne til utvikling, mestring og personlig vekst hos den enkelte elev.
En skole og et fellesskap
Gjennom 30 år har NBI vokst til et stort og solid fagmiljø. I dag har skolen tre avdelinger, en sterk administrasjon og et bredt team av pedagoger.
Kjerstin trekker særlig frem kulturen som har vokst frem:
«Vi har en kultur preget av kunnskap, deling og oppmuntring. Vi bryr oss om elevene og hverandre, og det er nulltoleranse for mobbing.»
Samtidig har reisen ikke vært uten utfordringer. Pandemien peker seg ut som den mest krevende perioden:
«Det var en veldig tøff tid. Ikke bare for oss som skole, men også for barna og ungdommene som mistet en viktig del av hverdagen sin.»
Blikket videre
Selv etter 30 år er drivkraften den samme: å gjøre dans tilgjengelig og meningsfull for flere.
«Jeg ønsker at alle barn skal få muligheten til å prøve dans, uansett økonomi. Og at de som vil satse videre, også skal få den muligheten.»
Hun ser også mot nye målgrupper:
«Vi ønsker å utvikle tilbud for både seniorer og personer med Parkinson. Dans kan ha enorm verdi også der.»
En stor takk
Når hun ser tilbake på reisen, er det én ting hun er helt sikker på:
«Hva vi har klart å oppnå og alle menneskene jeg har møtt gjennom disse årene, er det jeg er mest stolt av. NBI hadde ikke vært det samme uten alle menneskene.»
Og til alle som har vært en del av reisen, har hun en enkel, men oppriktig beskjed:
«Livet mitt hadde ikke vært det samme uten dere.»
